Cellegift

Fra Onco
Hopp til navigering Hopp til søk

Cellegift er det samme som cytostatika og betegner vanligvis 'legemidler til behandling av kreft'.

Definisjon: Cellegift dreier seg primært om medikamenter som er cytotoksiske (giftige for celler). Prinsippet for behandling med cellegift er at kroppens normale celler tolererer medikamentet bedre enn kreftcellene. Nyere mer målrettede legemidler mot kreft regnes også i blant som 'cellegift', selv om virkningsmekanismen ofte da er mer spesifikt rettet mot molekylære forandringer i kreftcellene (f.eks. antistoffer mot reseptorer eller signalmolekyler som er mutert eller overuttrykt i kreftcellene).

Vanlige bivirkninger av cellegift er hårtap, kvalme/oppkast, diaré og benmargshemming med svekket motstandsevne mot infeksjoner til følge. Bivirkningene avhenger av hvilken type og hvilken dose cellegift som er gitt. Det er viktig å understreke for pasienter at det finnes effektive medisiner for å forebygge og lindre plager som kvalme (antiemetika) og infeksjoner (obs: informer om tiltak ved nøytropen feber).

Høydosebehandling: Behandling med cellegift som slår ut benmargen kan også være ønskelig og selve målet for cellegiftbehandlingen, for eksempel ved høydosebehandling (HMAS) mot myelomatose. Her retter behandlingen seg mot kreft i benmargens egne celler (neoplastiske plasmaceller). Man henter da først ut egne, friske stamceller (se høsting av stamceller). Deretter gis cellegiften som slår ut benmargen. Så tilbakeføres pasientens egne høstede stamceller etter endt cellegiftbehandling.

For å oppnå enda mer radikal behandling mot ondartede blod- og benmargsceller, kan man gjennomføre allogen stamcelletransplantasjon. Benmarg fra en fremmed giver, med ikke helt identisk vevstype, transplanteres da inn i pasienten etter intensiv forbehandling for å slå ut pasientens egen benmarg. Den fremmede benmargen overtar dermed produksjonen av nye blodceller og bekjemper i tillegg kreftsykdommen ved at det dannes immunreaksjon mot eventuelle rester av de opprinnelige (neoplastiske) benmargscellene (se: graft-versus-host-disease, GVHD).

Se også: